Og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten

(Av: Ole-Andreas Elvik Næss/forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF - NHH):

Skattebetalerne har kastet enorme pengesummer etter flere av de største bedriftene gjennom kompensasjonsordningen, men dette er ikke den eneste formen for offentlig sløsing som har overført penger fra fellesskapet til bedriftseiere.

Gode dager

Den svenske hotellkjeden Scandic har fått mye i koronastøtte, men siste kvartalsrapport til eierne viser at selskapet i tillegg har et ekstra overskudd på 175 millioner kroner kun fra å selge ubrukte hotellrom til den norske stat.

Et selskap som vil få mest mulig penger fra statskassen, har et grunnleggende problem. I mediene gjelder det å fremstå som om situasjonen er helsvart og at selskapet blør slik at man skal få mer sympati og penger. Men i rapporten til eierne gjelder det å vise at man er flink til å tjene penger, og der er det derfor ikke like fristende å skjule overskudd.

Så selv om Scandic sender ut permitteringsvarsler til de ansatte hver gang de trenger sympati i mediene og uttaler store ord om hvor dramatisk situasjonen er og at det haster å få på plass ordninger som virkelig monner (DN 16. desember), er situasjonen langt fra ille.

Selskapet har så langt i år hatt et driftsoverskudd (før avskrivninger m.m., ebitda) på 379 millioner i kroner i Norge, noe som gir en høyere driftsmargin i år enn i de to årene før pandemien.

I samme tidsperiode har selskapet fått over 160 millioner skattekroner gjennom kompensasjonsordningen, men den siste kvartalsrapporten avslører altså en enda større utbetaling fra statskassen – et overskudd på 175 millioner for ubrukte rom som ble satt av til karantenehotell i Norge.

I en situasjon der nesten alle hotellrom er tomme, er det forunderlig hvordan staten har klart å rote seg inn i en avtale der de også må betale for rom den ikke bruker.

Omfanget av denne ordningen kan potensielt være enda større. Når én aktør har et overskudd på 175 millioner utelukkende for tomme rom, hvor mye har da blitt brukt på bransjen som helhet?

De store hotellkjedene er allerede noen av de største mottagerne av koronastøtte. Om store innbetalinger for tomme rom er en ekstra støtteordning for hotellene eller om det skyldes statlig feilvurdering, er uklart.

Hvem har ansvaret?

Politikerne og mediene har et ansvar for å forstå at selskaper bevisst bruker medieoppslag for å skaffe seg sympati og penger. Neste gang et selskap roper etter penger, så kan man kanskje sjekke hvilken informasjon de selv oppgir til eierne før man åpner pengesekken.

For de største selskapene er det ofte best å lese kvartalsrapportene, siden disse gir informasjon fra samme år, men det er enkelt å sjekke alle selskaps resultat fra fjoråret for eksempel på Proff.no. De siste ukene har mediene rundt omkring i landet omtalt selskaper som har klaget på hvor hardt de har vært rammet av pandemien. Mange av disse selskapene har gått med solide overskudd i 2020, og denne informasjonen er tilgjengelig for alle via et raskt søk.

Man får håpe at selskaper som mottar statsstøtte i fremtiden vil sjekkes nøyere, og man kan spesielt håpe at ordningen med å bruke store pengebeløp på ubrukte hotellrom vil ettergås.

Sjekket og kritisert

Den generelle kompensasjonsordningen har derimot blitt både sjekket og kritisert mye allerede, og i den nye versjonen er noe av kritikken tatt hensyn til. Fremover skal det bli krav til at selskaper som går med overskudd ikke skal få koronastøtte. Dette er i utgangspunktet bra, men det vil da være ekstra viktig å sjekke regnskapene nøye.

Det finnes metoder selskaper med god inntjening kan benytte seg av – for eksempel knyttet til revurdering av eiendeler – for å gjøre at resultatet blir negativt selv om inntjeningen egentlig er god.