Men da må de ta dem på alvor først

(ODD ROAR LANGE): Alle snakker om det, men ingen vil gjøre noe med det. Reiselivet, lokalbefolkningen og de tilreisende fortviler - men er det få eller ingen beslutningstagere som skjønner eller vil innrømme at det er de som sitter med nøkkelen for å finne den gode veien videre.

Det handler om løsningen på de evigvarende og stadig økende problemene knyttet til reiseliv og vekst i turisme og reiseliv.

Behovet

Primærbehovet er å få på plass flere toalett og service og vedlikehold av disse. Dernest, å få kontroll over omfattende problemer med mangel på parkeringsplasser der mange av turistene ferdes, samt slitasjen på natur- og kulturattraksjoner - gjerne i kombinasjon med utfordringer knyttet til turisme og allemannsretten (friluftsloven).
Reiselivs-Norge bruker flere hundre millioner kroner hvert eneste år for å markedsføre reisemålet Norge. Den største enkeltposten står regjeringen for, via statsbudsjettet. Der Innovasjon Norge gjennom det såkalte reiselivsoppdraget får 184 millioner kroner millioner kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet. Penger som i hovedsak går til å fremme Norge som reisemål for utenlandske besøkende.

Lukrativ næring

I tillegg kommer markedsmillioner fra landsdelsselskap og alt for mange destinasjonsselskap. Der de første har ansvar for utenlandsbesøkende og de lokale selskapene sammen med enkeltbedrifter fordeler markedskreftene mellom innkommende og norske reisende.
Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange millioner som brukes til reiselivsmarkedsføring i Norge.
Allikevel er det bred forståelse for at reiseliv er en lukrativ næring for Kommune-Norge. Hvorfor er det da så vanskelig å få flere penger til å utvikle fremtidens reiseliv?
Det skapes arbeidsplasser over det meste av landet. Ikke minst i distriktene, hvor nye og eksisterende arbeidsplasser er svært kjærkomne.

Reiselivet går i pluss

Arbeidsplassene gir direkte og indirekte skatteinntekter til kommunene. Til tross for en vanligvis beskjeden innsats sitter kommunene gjerne igjen med solide reiselivsoverskudd. De besøkende er gull verd.

Reiselivsnæringene i Norge har god kunnskap om salg og markedsføring av de ulike reisemålene. Mens det strategiske grunnlaget for besøksforvalting får seile sin egen sjø.

Arbeidet med å utvikle stedet som reisemål er vel så viktig som å selge det som reisemål. Men kommer allikevel i siste rekke.

I tiden som kommer må det handle mer om produktutvikling og destinasjonsforvaltning enn om markedsføring. Og det begynner å haste.
Men reiselivsbedriftene kan ikke ta regningen alene. I så fall blir det aldri noen bærekraftig løsning.
I årene frem til pandemiutbruddet opplevde stadig flere deler av Norge problemer knyttet til overturisme. Årsakene var flere, men først og fremst knyttet til misforholdet mellom markedsføring og besøksforvaltning. «Noen» tok ansvar for salgsavdelingen på reisemålet. Men ingen ville ha ansvaret for vedlikeholds- og utviklingsavdelingen. Og siden turiststrømmer vanskelig lar seg styre – verken i tid eller omfang - oppstod det store gnisninger og meget dårlig stemning.

Turister som trodde de var velkomne før ankomst, opplevde å føle seg uønsket ved ankomst.

Slik kan vi ikke ha det!

Vertskapsrollen handler om noe så enkelt som at sunn fornuft må settes i system.
Og denne delen av tilrettelegging og ansvar kan kun pålegges kommunene. Vil kommunene ha turister så må det legges forpliktende planer, settes mål og samstemme det med innbyggernes verdier.

Kommunene har så langt sluppet billig unna, ofte kun ved å bevilge småpenger til det lokale destinasjonsselskapets driftsbudsjett.

Nå er det tid for endring. Kommunens politikere og administrasjon må inn i aktive roller for å skaffe seg kunnskapen om hvilke etater som skal gjøre hva for å forsvarlig lokal besøksforvaltning.
Disse etatene må få pengene - av en eller annen grunn ofte omtalt som «midler» - som trengs for å gjøre en god jobb for å gjøre stedet til et godt sted å bo – og dermed et godt sted å besøke.
Det handler om noe så enkelt som å tilrettelegge for at kompetansemiljøene får gjøre den jobben de skal gjøre. Det handler nesten alltid om penger. Og å ta utgifter som skaper kjærkomne inntekter.
Hver investert krone kan mangedobles gjennom turistinntekter, hvis man virkelig ønsker.
Inntekter som kan brukes til å skape helårsdestinasjoner. Da tenker jeg ikke først og fremst for helårsturisme – men helårs bosetting.
Norske kommuner har ulike sektorer og enheter. Men få av dem – om noen i det hele tatt – har en sektor for besøksforvaltning. Alle snakker om det, men ingen gjør noe helhetlig med det. De blir «brannslokking når det brenner på dass», mens forberedende tilrettelegging og vedlikehold strykes fra budsjettene  

 Nå haster det

Reiselivet burde ha brukt tiden gjennom pandemien til å komme ut av den med et styrket samarbeid med kommunene. Fordi det er avgjørende for å lykkes når turistene igjen velger Norge som reisemål. Slik ble det ikke.
Det er ikke for sent, men mye god tid er gått tapt. Og nå haster det.
Så snart årets kommunevalg er over bør reiselivet nasjonalt, regionalt og lokalt ta initiativ til å få etablert forpliktende planer for besøksforvaltning. De må gi politikerne kunnskap i hva som trengs for at reiselivet skal kunne blir den nye verdiskapende oljen om næringene så flott drømmer om.
 Og politikerne må budsjettprioritere det som trengs for at turister – både kortreiste og langreiste – opplever reisemålet som et ansvarlig sted å besøke. Stedets fokus so reisemål må ha politisk forankring og tydelig støtte både i lokalsamfunnet og den offentlige sektoren.
Det holder ikke å snakke om bærekraft når man ikke mener noe med det. Slikt blir alltid avslørt.  

Norsk reiseliv frem til 2023 er ikke blitt tatt på alvor.

Og det kan kun skje når norske kommuner skjønner at et godt og fremtidsrettet et reiseliv krever penger på bordet, og at det ikke holder med småpenger, fine ord, snorklipping og vennlige klapp på skulderen.
Og da holder det ikke å snakke om det. De må gjøre noe med det.

Dét er sannsynligvis reiselivets viktigste jobb akkurat nå.   

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.