Jeg har ikke sluttet å leve, for å leve lenger

(ODD ROAR LANGE): Det er fredag 7. oktober. Klokka er 08.44. Jeg har akkurat ringt 113 etter at jeg i 14 dager har kjent noe som minner om å gå rundt med en trang våtdrakt. Ikke hele tiden, bare når jeg gjorde «anstrengelser» som å gå i trapper, gå på butikken eller noen halvbratte trapper.

Det var på tide å be om hjelp. Og hjelpen kom etter fire minutter.

Hjelp når det trengtes som mest

Som mange kan ha fått med seg i denne artikkelen om Norges beste hotellseng bar det av gårde til Lovisenberg sykehus denne fredagen. Og videre til Ullevål sykehus dagen etter.
Det er altså på dagen tre måneder siden jeg ble «staket opp» innvendig, fikk satt inn to såkalte stent som fikk åpnet hjertets blodårer fra den smale sti og å bli en bred motorvei.

Men hvordan har det gått siden den dagen i november?

Det er en tid for alt. Og dette var dagen da det var tid for endring. Et nytt liv, bokstavelig talt.

«Du har hatt litt for mange lørdager hver uke. Litt for mye av litt for mange av «gledene» som kjøleskapet og matskapet byr på. Og: hvis du har én lørdag per uke, spiser mindre sukker, mindre salt og drikker filterkaffe fremfor kokekaffe, kapselkaffe eller maskinkaffe. Da kommer du til å merke store forskjeller.»

Slik kan jeg oppsummere de gode rådene fra de som kan mye mer om hjerte- og karsykdommer og kroppens tåleevne enn jeg.

Kolesterolnivå på 5,7 (det farlige kolesterolet), vekt på 89 kilo (jeg var og er 185 cm), og høyt blodtrykk er ikke helt forenlig med det som karakteriseres som «helt sunt» for en som har hatt hjerteinfarkt.

Jeg tok skjeen i den andre hånda fra dag én.

Full kontroll

Jeg er ikke så god på dette med «litt». Derfor var en real ryddesjau i kjøleskap og matskap nødvendig. Ut med meierismøret, ekte rømme, sukkerholdig godteri, salt snacks og andre fristelser. Inn med mye av det som jeg skal ha mer av. Grønnsaker, frukt, nøtter overtok plassen til det som ikke er så bra for sånne meg.

Jeg kontrollveide kroppsvekta én gang i uka, fulgte hjerterytme, puls, skrittmåling og mye annet gjennom Apple Watch 8 og gode råd fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og følger opp med regelmessig kontroll hos fastlegen.

Nok mat, bedre mat

Og jeg meldte meg på et kurs hos Roede for å få gode tips til sunn mat, riktig mat og riktig mengde. Det er smart å spørre om råd og hjelp når man er i ulendt og uvant terreng. Og jeg har fått hjelpen jeg trengte.

Sammen med et knippe kolesterolsenkende og blodfortynnende medisiner, sunn mat, hjertetrening hos fysioterapeuter på Lovisenberg sykehus to ganger i uka, ut med presskannekaffe og inn med kaffetrakter, og null (0) godterier og snacks i tre måneder så viser kolesterolpila 1,4 og badevekta 77 kg.

Jeg har ikke sluttet å ha det moro og å spise godt. Jeg har ikke slutta med å gå ut med venner og drikke øl, vin og/eller en cocktail. Jeg har ikke slutta å leve, bare for å leve lenger. Det går an å gjøre begge deler.

Men jeg har gått «all in» for at Odd Roar versjon 2.0 skal være mye bedre enn originalen.

Etter tre dager på sykehus tok jeg en rolig jobbe-hjemmefra-uke før jeg var tilbake i jobb for fullt. Jeg kan reise når og hvor jeg vil, uten problemer.

Ja, jeg kjenner av og til at det «napper litt» i hjertet innimellom, uten at det volder bekymring eller problemer. Jeg koser meg på jobb, jeg sover godt om natta, Jeg går ut med venner, tar et glass i gode venners lag, jeg nyter å leve. Det går rett og slett veldig bra.

Takk for hjelpen

Det har gått brillefint takket være en målbevisst egeninnsats, kjempegod hjelp fra proffene somm fastlegen, Lovisenberg og Ullevål sykehus og Roede. Og takket være en heiagjeng samme hvor jeg snur meg: På jobben, i fritida, på butikken, på kafe, restaurant, fly, tog og mange andre steder hvor jeg ferdes. Tusen takk til dere alle. Det betyr mye.

Jeg er veldig glad for forandringen. Det har kostet litt, men jeg har vunnet mye.

Nå er det din tur

Det aller største gevinsten er tilbakemeldinger fra andre som leste, hørte eller så min historie og som tok tak i sin helse.
De hadde, som meg, hørt varselklokkene ringe, men stolte på eller håpet at det skulle gå over. Det er mye som går over, men hjertetrøbbel har sjelden den egenskapen, dessverre.

Livet etter hjerteinfarkt kan leves på forskjellig vis. Min erfaring er at det er lurt å lytte mye til kroppen og til leger og andre eksperter og lite til Dr. Facebook (som har velmente, men ikke-etterprøvebare helseråd).

Spør meg gjerne

Lurer du på flere detaljer om hva jeg har gjort og hva jeg gjør etter hjerteinfarktet? Kjenner du noen som trenger å få vite noe? Ring meg gjerne eller send meg en mail. Jeg stiller opp når som helst.

Kjenner du noen som bør sjekke hjertet sitt - eller andre deler av kroppen? Send dem til legen, ikke slutt med å «mase» på dem. Husk: det kan redde livet til en du er glad i.
Og dét er litt velment masing og oppfordring verd.
PS: Og kjenner du selv, akkurat nå, at noe ikke er helt som det skal være med kroppen din?
Vel, you »know the drill“ - ring fastlegen (eller 113) din så fort som mulig.

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.

Odd Roar er også fast bidragsyter med reisereportasjer og nyttige reisetips på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.