For om få minutter kommer nemlig håndklepolitiet

(ODD ROAR LANGE): Ego-Einar kaster ikke bort ferietiden på soving. I alle fall ikke om morgenen. For før de andre feriegjestene ved hotellet har så mye som tenkt på å stå opp så har Ego-Edel kommandert Ego-Edel ut på jakt etter de beste stolene ved bassenget.

Dette til tross for at både Ego-Edel og Ego-Einar naturligvis var på plass da hotellet serverte en gratis velkomstdrink under velkommen-møtet i restauranten i går formiddag siden. De satt på rad 1. I håp om påfyll av drikke. Drinker i syden jo er ikke så billige som før. Derfor er en gratis ekstra sangria mer enn kjærkommen.
Her ble de - sammen med hele reisefølget - forklart hvorfor denne resorten har innført forbud mot å beslaglegge solsengene ved bassengkanten flere timer før man skal bruke dem.
I tiden fra 07.00 til 09.00 er det ikke tillatt å okkupere solstoler ved å legge ut håndklær, bager, bøker og annet, før man går tilbake på rommet for å sove litt til, eller til frokostsalen for å nyte en lang og god frokost.

Glede - og sorg

Forbudet ble applaudert høylydt. Spesielt av småbarnsforeldre som vet hvor irriterende det er å komme til bassenget, bare for å oppdage at samtidig som de er der alene så er det ikke en ledig solseng å oppdrive. 

Men Ego-Einar tror ikke så mye på forbud. I alle fall ikke at de skal gjelde for ham og for Edel.

-Makan til frekkhet!, tenker Ego-Einar om den svenske reiselederen.
- Jeg har betalt 18990 for to uker for meg og Edel. Da skal det bare mangle at vi ikke får den beste solsengen inkludert, tenker Ego-Einar. Edel er enig (med Einar).
Og glemmer at alle de andre gjestene også har betalt for seg. Men i motsetning til Ego-paret fra Norge så respekterer de andre både regelen og de andre på hotellet.

Ego-Einar i aksjon

Klokka har såvidt passert 07.05 denne morgenen, når Ego-Einar i elegant stil (dét skal han i alle fall ha), runder hjørnet og småløper inn mot bassengkanten. Han har to solsenger i sikte. Og med øvede håndbevegelser har har dandert håndkledet til Ego-Edel på den ene sengen, og sitt eget blå frottéhåndkle på den andre. Roen kan senke seg i Ego-Einars kropp. Pulsen kan igjen synke mot normalnivå etter noen stressede morgenminutter. Nå kan han trygt trekke seg tilbake til rom 502, og med stolthet fortelle Ego-Edel, som er temmelig solbrent etter fem strake hete timer ved bassenget i går, at han har utført oppdraget. 

Lite aner de at de er i ferd med å gå på en real bassengsmell. For bare minutter etter at okkupasjonen var gjennomført og tilbaketrekkingen er foretatt så kommer bassengpolitiet. Jeg tror han egentlig er en slags vaktmester, for han rydder bort litt løv både fra bassengkanten og selve bassenget. Og så gjør han det som skal gi Ego-Einar et sjokk, og som om halvannen time skal gi Ego-Edel tilløp til hjerteflimmer.

Håndklepolitiet rydder opp

Han ser seg omkring, ser ikke snurten til håndkledenes eiere. Han kjenner rett og slett ego-lusa på gangen. Og tar deretter med seg håndkledene vekk fra solsengene. De to sengene blir igjen frigjort for andre gjester. Helt i tråd med beskjeden som ble gitt på velkomstmøtet. 
Men som Ego-Einar ikke trodde skulle gjelde for ham og for Edel.

Men dét får de tidsnok vite. Når de ankommer bassenget klokka 09.55 - og ser at en glad familie fra Harstad har tatt i bruk sengene «deres».

Det er tid for sjokk og vantro. Det er vanskelig å se om Ego-Edel koker av raseri, eller om det bare er solbrentheten som gir farge. Men om blikk hadde kunne drepe så hadde Ego-Einar vært steindød på flekken. For Ego-Edel tror nemlig ikke på Ego-Einar som bedyrer at han hadde utført oppdraget: «Sørg for at du får tak i de to beste solsengene.»

Nå står de slukøret tilbake. Uten håndkle. Uten solseng. Det skal bli en lang dag for Einar og Edel. Det har de bare godt av.       

Fikk du med deg disse