Og dette burde det være forbudt å servere på restaurant

(ODD ROAR LANGE: - Vi vokste opp i en tid med mindre snakk om ha som var farlig, men vi hadde heldigvis hadde et sunt instinkt da vi møtte en person vi ikke stolte på, forteller Hilde Charlotte Solheim, styreleder i Brim Explorer og Vitenparken ved NMBU. Mer om det litt senere.
Hilde Charlotte følger reiselivet i Norge tett, blant annet gjennom sine posisjoner i styret i Visit Hardangerfjord, Anno Museum (Hedmark), Vest-Agdermuseet og Geitmyra Matkultursenter for barn.

En sang som minner meg om reiser

Amazing, med Aerosmith. Jeg brukte den som lydspor da jeg klippet sammen en liten film med highlights fra seiltur rundt Spitsbergen med Polar Quest for noen år siden.
En helt rå opplevelse. Jeg hadde en drøm om å se isbjørn i sitt naturlige element og det ble så til de grader oppfylt.
Drømmen er at vi i Brim Explorer kan bidra til at vi etter hvert kan tilby samme type tur med elektriske båter. Vi er i dag et dagstur-rederi, men har også kompetanse på ekspedisjonsturisme. Jeg tror turisme i sårbare farvann til de grader må ta innover seg både klimaendringer, «people pollution» og andre typer belastninger masseturisme representerer for miljø, klima og lokalsamfunn.
Derfor er jeg veldig glad for at Brim Explorers andre båt, Bard, skal seile for Hurtigruten på Svalbard fra neste år. Og jeg tror det finnes løsninger for bærekraftig turisme, også i sårbare strøk, selv om man kanskje må dra ned volumtenkningen noe og satse i high end-nisjene. Det må også bety et definitivt nei til store cruiseskip i sårbare arktiske farvann.

En bok som har gitt meg inspirasjon til en reise

Alle bøkene om sportsfiske jeg slukte da jeg bestemte meg for å starte med fluefiske som 30-åring. Det vekket lengselen etter de råeste elvene verden rundt og ikke minst de norske, som er i verdensklasse på fiske, om ikke nødvendigvis på tilretteleggelse. Har vært på en av de råeste fiskelodgene i Patagonia, men sommerens fiske i Altaelva slår alt.

Den beste utsikten jeg vet om

Vanskelig! De enkle jakthyttene vi har på Hardangervidda konkurrerer med familiehyttene i Porsanger i Finnmark og i Øystre Slidre i Valdres. Det de har felles er at det er høyt til fjells og i relativt urørt natur. Jeg er vokst opp med fjell og vidde og det sitter hardt i. Vil helst opp mot eller over tregrensa og få utsikt over noen blåner eller en vidde. Da er det helt ok med enkel standard og få fasiliteter. Jeg prioriterer beliggenhet framfor innlagt strøm og vann.

Noe som alltid er med i reisegarderoben min

En kul skinnjakke og en snerten liten veske er fleksibelt, enten man skal kle seg opp eller ned. Gode solbriller. Støydempende øretelefoner og iPad for lange reiser. Elles har jeg som regel pakket for mange høyhælte sko.

Den beste butikken jeg har besøkt på mine reiser

En flagshipstore i et designermerkes eget hjemland er alltid moro, men veskegarderoben begynner å bli fylt opp, så jeg shopper mindre enn før på tur. Antikke kniplinger i Brussel var egentlig siste store shoppingprosjekt på reise, de skulle jeg ha til mansjettene på en bunadskjorte. Ellers klarer jeg en sving på en god Corte Inglès i Spania, Harrods i London eller Barneys eller Saks i New York.
Jeg bruker en parfyme som i mange år bare kunne kjøpes på Saks Fifth Avenue, det var en «god» grunn til å reise til New York innimellom. Nå prøver jeg å tenke miljø og klima og har kuttet ut det meste av «fast fashion»-shopping, før kjøpte jeg en del jobbklær på Zara.

Min favoritt blant små hoteller

Jeg har vært stamgjest på Hotel Trés i Palma i mange år, og har dratt med meg mange venner dit, da dyktige Svenn Rudow, som også er en god venn, var direktør.

Med fem jakthunder i hus blir det færre turer til Palma, men jeg er glad i Hotel Amigo i Brussel. Sist jeg bodde der, måtte vi bytte rom fordi Brigitte Macron og presidentmannen skulle overta rommet vårt, for å delta på NATO-toppmøte. Jeg foretrekker små hoteller framfor store, med nydelig renoverte Britannia og Continental som unntak. Det er herlig å se at det er mulig å levere fem stjerners service også i Norge.

Festivalopplevelsen jeg aldri glemmer

Vinjerock, uten tvil. Mest for ungdommen, men med et jobboppdrag der, var det mulig å kose seg stort også for voksne, i telt med hundevalper og stormkjøkken.

Den beste hotellfrokosten jeg har opplevd

Frokost på rommet på Amigo. En type luksus jeg ikke unner meg ofte. Ellers kudos til alle norske hoteller som kjører frokostkokk og omelett på bestilling, det er virkelig et løft.
Det burde være straff for å servere egg fra kartong, da kan man like gjerne droppe det. Må også nevne «ferdigkokte poteter» fra lake eller hva det nå er. Et grusomt produkt som ingen med respekt for seg selv bør servere sine gjester!

Min favorittcocktail

Som vindrikker er jeg enkel når det gjelder drinker, tar en Henricks før maten innimellom.

Et reiseminne fra min barndom

Som barn på bilferie med familien kom jeg til en ferieøy i Adriaterhavet i daværende Jugoslavia, hvor folk var overstrømmende positive til oss da de forsto at vi var norske, ikke tyske.
Det var fordi en del nordmenn under krigen hadde prøvd å lette lidelsene for krigsfanger fra Jugoslavia blant annet i Finnmark, hvor jeg er vokst opp.
Det var min første opplevelse av å bli «dømt» basert på min på nasjonalitet. Et interessant tema når man ser hvor lett man selv dømmer andre mennesker basert på nasjonalitet.

Noe jeg gjerne kjøper med meg hjem fra reiser

Minst mulig, egentlig, heller én fin ting enn mange. I familien bruker vi uttrykket «bastskjørt» om ting som føles viktig å shoppe med seg når man er på ferie, men som blir feil når man kommer hjem. Kokosnøtt-BH og bastskjørt er fresht på Hawaii, men man får brukt det lite hjemme. Gikk på noen «bastskjørt-kjøp» første gang jeg var på Silkemarkedet og Perlemarkedet i Beijing.

En ting jeg aldri har fortalt noen om fra mine tidligere reiser

Min beste venninne og jeg løy til våre foreldre og sa vi skulle på et politisk kurs da vi var ca 16. Vi var invitert med to gutter på Michael Jackson-konsert i Göteborg. Vi kjente bare den ene gutten, som var 17 år gammel. Den andre, som var fylt 18 og var sjåfør, var ikke noe trivelig bekjentskap.
Vi fikk en uggen følelse og kastet oss på bussturen tilbake til Oslo som fulgte med konsertbillettene hjem.
Vi ble avslørt av foreldre og måtte stå skolerett, det var vel noe husarrest eller lignende involvert.
Det er en veldig alvorlig punchline.
Gutten vi reagerte så negativt på, begikk et drap på Lillehammer noen år senere, nabobyen til Gjøvik der vi bodde.
Jeg har tenkt mye på at vi vokste opp i en tid med mindre snakk om ha som var farlig, men at vi heldigvis hadde et sunt instinkt da vi møtte en person vi ikke stolte på.